Overvåket: Ny bok om NSA og Snowden-avsløringene

Boka om Snowden, skrevet at The Guardian-journalisten Glenn Greenwald.

Boka om Snowden, skrevet at The Guardian-journalisten Glenn Greenwald.

Det var Glenn Greenwald som først mottok kontakt fra NSA-avhopperen Edward Snowden. 13. mai kommer boken hans om Snowden-saken, Overvåket er den norske tittelen.

Sommeren 2013 sjokkerte IT-teknikeren Edward Snowden en hel verden da han til avisen The Guardian lekket graderte opplysninger fra innsiden av det amerikanske etterretningssystemet.

Dokumentene viste at USA over flere år hadde bedrevet omfattende overvåkning av egne og utenlandske borgere.

Glenn Greenwald var Snowdens kontaktperson i avisen, og mannen som stod mellom varsleren og verden. I Overvåket forteller han historien bak lekkasjen, og kommer med nye store avsløringer. Ved hjelp av Snowden og hans unike materiale avdekker han hvordan folk verden over bruker dataprogramvare uten å vite at de blottlegger seg selv, og uten å bevisst å ha gitt sitt samtykke til det.

Den amerikanske etterretningsorganisasjonen NSA overvåker ifølge Greenwald millioner av amerikaneres telefontrafikk, og myndighetene har adgang til dataene til Microsoft, Yahoo, Google, Facebook, PalTalk, AOL, Skype, YouTube og Apple.

No Place to Hide: Edward Snowden, the NSA, and the U.S. Surveill

Boka heter No Place to Hide på engelsk.

I Norge forsøker e-tjenesten å berolige oss med at opplysninger om norske statsborgere bare blir delt med utenlandsk etterretning dersom det er i «Norges interesse».

Greenwald kjøper ikke denne forklaringen, og mener vi alle må bli mer kritiske til amerikanske og egne myndigheters overvåkning av privatpersoner på nettet.

Sjekk ut:

Den norske utgaven av  boka gis ut på Cappelen Damm.

På Amazon kan du allerede nå forhåndsbestille boka, men der finner du kun engelsk utgave.

 

 

Video

Killer robots

Hva er en drapsrobot?

Begrepet droner kjenner vi etterhvert godt gjennom nyhetsbildet: En drone er et samlebegrep for fjernstyrte, ubemannede fly. Det finnes både militære og sivile droner. Militære droner brukes til angrep, gjerne over lange distanser, uten å risikere livet til egne soldater. Men med høy risiko for drap på sivile.

Militære droner kan også brukes til å samle inn etterretning. Drapsroboter behøver ikke være flyvende droner, men begrepet droneangrep brukes gjerne om flyangrep.

Få en 2-minutters innføring om drapsroboter – fra Campaign to Stop Killer Robots:

 

Politisk film: Teknologi

Nå har tida kommet for å finne fram gode historier om hvordan teknologi har formet verdens politiske utvikling – eller motsatt.

Jeg har tidligere på denne bloggen publisert flere innlegg om politisk film. Mange gode historiefortellinger på film linkes til relle hendelser. Fire av filmene nedenfor her forsøker å gi en fortelling så nær den sanne historien som mulig. Den femte filmen har inspirert en global hackerbevegelse, og gitt den mye av sin symbolikk.

Ønsker meg flere filmtips i samme gate, i kommentarfeltet her.

Se også tidligere innlegg i serien om politisk film: Del 1Del 2Del 3.

The Fifth Estate (2013)

Filmen om varslernettstedet WikiLeaks og de som stod bak, Julian Assange og Daniel Domscheit-Berg. Benedict Cumberbatch spiller Assange, en skuespiller som i Norge kanskje er mest kjent fra TV-serien Sherlock.

Filmen fokuserer på forholdet mellom Assange og Berg, i tillegg til å fortelle om viktige hendelser i historien om hvordan WikiLeaks  oppstod og ble et kjent varslernettsted. Hvordan Assanges humørsyke og selvsentrerte personlighet preger historien om WikiLeaks er også viktig for filmens historie.

Jobs (2013)

Dette er den første filmen om Apple-gründeren Steve Jobs. Den fikk svake kritikker, og Ashton Kutcher er heller ikke blant mine favorittskuespillere. Mye av kritikken mot filmen har også vært at filmen ikke evner å portrettere den personligheten som Steve Jobs var.

Filmen forsøker å fortelle oss om en ambisøs Steve Jobs som gjennom livet forsøker å stå for sine idealer. Men Kutcher som en aldrende Jobs er lite troverdig.

Etter at Steve Jobs døde av kreft i 2011 var «Jobs» første film ut.

Forventningene til den andre Steve Jobs-filmen er høyere, og den skal være basert på Walter Isaacsons anerkjente biografi om Jobs. Rykter nå sier at David Fincher skal regissere den andre Jobs-filmen, og Fincher regisserte også The Social Network, som er neste film i listen under her.

Og mens vi venter, så ta en kikk på «Jobs» – som er verdt å bruke to timer på:

The social network (2010)

Regi: David Fincher

Filmen om hvordan Mark Zuckerberg i 2003 skapte og lanserte Facebook mens han var student ved Harvard i USA. Dette er filmen basert på boken The Accidental Billionaires av Ben Mezrich.

Zuckerberg fremstår som en svært målrettet person, kynisk allerede på Harvard-tida når han lagde Fasemash.com. Zuckerberg presenteres som svært intelligent og hensysnløs, og målet om suksess for The Facebook er viktigere enn å ta vare på sine venner.

Filmmusikken er det Trent Reznor fra Nine Inch Nails som står for. Legger til rette for  originalitet. Sammen med filmingen, fex under Dovregubbens hall under roingen, opplever vi en mørk og litt ubehagelig stemning.

Pirates of Silicon Valley (1999)

Og så en klassiker: Pirates of Silicon Valley er en film basert på boken Fire in the Valley: The Making of The Personal Computer. Filmen dokumenterer fremveksten av PCen gjennom rivaliseringen mellom Apple og Microsoft.

V for Vendetta (2006)

Den siste filmen på denne listen handler ikke om reelle hendelser. Bortsett fra referansene til den faktiske hendelsen om forsøket på å sprenge det britiske parlamentet i lufta i 1605 er handlingen i V for Vendetta lagt til framtida.

Grunnen til at jeg tok med denne filmen på listen er de referansene den har for hackerebevegelsen Anonymous, som har hentet mye av sin symbolikk fra filmen V for Vendetta. Maskene av Guy Fawkes har blitt et symbol som mange forbinder med nettaktivisme.

Også andre protestbevegelser har tatt i bruk symbolikken, som Occupy-bevegelsen som først oppstod i New York USA i 2011.

Filmen V for Vendetta er produsert av Wachowski-brødrene, de samme som lagde Matrix-trilogien.

Hvordan kan Bitcoin forandre verdens handel?

Få tror at Bitcoin vil bli en valuta med stor omsetning, men mange tror at Bitcoin kan bli en valuta som får betydning.

Bitcoin er en digital valuta laget i 2009 av noen som kaller seg Satoshi Nakamoto. (Navnet er et pseudonym, et svært vanlig navn, på linje med Ola Nordmann eller John Smith.)

bitcoinLogo1000Bitcoins er ikke styrt av en nasjonal sentralbank, men er en desentralisert valuta – kontrollert, opprettet og regulert av datamaskiner og algoritmer. Transaksjoner og handel med bitcoins krever ingen bank. Handel med bitcoins skjer på tvers av landegrenser, uavhengig av nasjonalstater og sentralbanker.

Valuaten opprettes og reguleres av dataprogrammer, og handel skjer gjennom krypterte transaksjoner på internett.

I en ordinær valuta kan en nasjonalbank trykke flere eller færre penger avhengig av inflasjon og vedtatt økonomisk politikk. Når det gjelder bitcoins er det annerledes – det endelige antallet bitcoins som noen gang kan være i omløp er allerede gitt: De som opprettet dataprogrammet bak bitcoins definerte også det endelige antallet som noen gang vil kunne lages: 21 millioner.

I dag er det mer enn 12 millioner bitcoins i omløp. Det innebærer at det er mindre enn 9 millioner igjen som kan lages.

Nye bitcoins opprettes over hele internett ved hjelp av et gratis program kjent som en «bitcoin-miner». Ved å løse algoritmer kan programmene «utvinne» små beløp av valutaen. Imidlertid er økningen i pengemengden fast, slik at kun små beløp frigjøres over tid.

Slik utvinnes en valuta som har en gitt endelig mengde, nærmest som en gullverdi.

Bitcoins kan kjøpes via et vekslingsprogram, ved hjelp av nasjonal valuta, hvor antallet kjøpte bitcoins så blir overført til forbrukerens digitale lommebok. Derfra kan bitcoins sendes digitalt til enhver butikk som aksepterer bitcoins, eller konverteres tilbake til vanlig valuta.

Hva er virtuell valuta?

En virtuell valuta er en type uregulerte, digitale penger som ikke er utstedt eller garantert av en nasjonal sentralbank, men som allikevel kan fungere som betalingsmiddel. Bitcoin oppstod blant forbrukere i den digitale verden som så etter et betalingsmiddel som ikke var avhengig av noen bank eller myndighet.

Virtuelle valutaer har sitt opphav i spill eller sosiale nettverk på internett. Virtuelle valutaer kalles også kryptovaluta, siden opprettelse, oppbevaring og handel med denne typen valuta gjøres gjennom kryptering.

Et økende antall butikker, restauranter og underholdningssteder har begynt å akseptere bitcoins som betaling. Valutaen veksles og aksepteres på stadig flere steder, både på internett og utenfor.

Bitcoins medfører ingen vekslingsgebyr og vanligvis involveres ingen bank eller kostnader på transaksjoner.

Etter etableringen av bitcoins har det kommet til flere nye virtuelle valutaer, som for eksempel Ven eller kanadiske Mintchip.

Her er en introduksjonsvideo på tre minutter. (Nederst i denne artikkelen finner du en annen og lengre video, dersom du vil lære enda mer.)

Verdien av en bitcoin

Prisen på  bitcoin har variert voldsomt siden starten. Oppmerksomheten om, og tilliten til, valutaen har variert voldsomt, og dermed også verdien av en bitcoin.

I 2011 steg verdien av en bitcoin fra 0,30 dollar til 32 dollar – før verdien falt til igjen til 2 amerikanske dollar.  Pristoppen i 2013 var på en foreløpig topp 10. april 2013 på 266 dollar. Gjennom det siste halvåret har prisen på bitcoins eksplodert, og verdien av en bitcoin har vært helt oppe i over 1100 dollar.

I dag er verdien av en bitcoin 460 dollar, eller 2757 norske kroner.

Siden det er 12 millioner bitcoins i omløp er dagens totale verdien på verdens bitcoin-beholdning 33 milliarder kroner.

Så hva er så revolusjonerende? 

Det mest spennende med bitcoins er ikke denne ene valutaen i seg selv, men hvordan bitcoins er i ferd med å endre på hvordan vi ser på valutaer kontrollert av nasjonale sentralbanker.

Ingen nasjonalstat eller myndighet regulerer valutaen. Og det er ingen bank involvert i veksling eller oppbevaring av pengene.

Forbrukeren plasserer sine bitcoins i krypterte lommebøker på nett, og ikke i en tradisjonell bank. Dette gjør at bankvesenet blir overflødig. Men det gjør også at forbrukeren kan bli utsatt for hacking.

Nye bitcoins opprettes ved hjelp av digital utvinning og ikke av en bank eller myndighet som definerer valutaens verdi.

Foreløpig er det spekulantene som kjøper og selger bitcoini større skala. For ennå er det en stund til du og jeg helst handler med digital valuta.

Vil du vite enda mer? Se gjerne også denne videoen:

Kilder brukt til denne artikkelen, og tips til videre lesning: 

Wired 31. mars 2014: Bitcoin Is Pointless as a Currency, But It Could Change the World Anyway

Finanstilsynet: Advarsel til forbrukere – informasjon om digitale valutaer

CNN Money: What is bitcoin?

CNBC Explains: How to mine bitcoins on your own

Bitcoin Price Index Chart (Coindesk.com)

Twitter er ikke lenger blokkert i Tyrkia

Terje Karlsen:

I flere uker har mikrobloggtjenesten Twitter vært blokkert i Tyrkia. Men etter en rettskjennelse som sier at forbudet var et brudd på ytringsfriheten, vil Twitter nå åpnes igjen. Dette melder Techcrunch i dag:

Originally posted on TechCrunch:

After weeks of being blocked, Twitter will soon be accessible in the country following a court ruling stating that the ban was a breach of freedom of expression. It may take a couple of hours to restore the service after the TIB, the governmental administration in charge of internet regulations, lifted the ban.

The status of YouTube is still in question since that service was also blocked on the same grounds.

Twitter was originally blocked within Turkey after the government discovered that it was being used to spread information about widespread corruption within the government. Prime Minister Tayyip Erdogan vowed to «wipe out Twitter», which he initially did, blocking access to the service with his country’s boarders after Twitter refused to remove the accounts Turkey deemed offensive.

Until access to the service is restored within Turkey, users will still have to utilize workarounds to access Twitter — a common practice…

View original 9 more words

NRK dokuserie: Dine digitale spor

Denne uka skal jeg se på TV: Mandag starter NRK2 en ny dokumentarserie om våre digitale spor.

Du og jeg legger igjen informasjon og data hver dag. Høyst frivillig gir vi opp deler av personvernet. Samtidig protesterer vi høylydt over datalagringsdirektiv og digital overvåking.

Her er oversikten over de åtte dokumentarfilmene som skal sendes, NRK2 sender minst én film hver dag gjennom hele uka.

Rekker du ikke sendetidspunktet så har jeg funnet fram nettv-lenken. Her er oversikten:

Mandag 31.3 19.50 – Datalagringsdirektivet

Norsk dokumentar. NRK skriver: «I 2015 settes datalagringsdirektivet ut i livet. «Alle data om kommunikasjonen mellom oss skal lagres. Hvor langt er vi villige til å strekke oss for å få et tryggere samfunn?»

http://tv.nrk.no/program/koid75005313/tema-dine-digitale-spor-datalagringsdirektivet

Tirsdag 1. april 14.50 – Big data – en ny tidsalder

Britisk dokumentar. NRK skriver:  «Hver dag produserer vi mennesker en større mengde informasjon enn vi gjorde fra sivilisasjonens fødsel og fram til år 2000. Hvordan går det an å finne fram i en så stor mengde informasjon, og hvordan kan den komme til nytte?»

Originaltittel: The Age of the Big Data.

http://tv.nrk.no/program/koid27002613/tema-dine-digitale-spor-big-data-en-ny-tidsalder

Tirsdag 1. april 21.30 - Vilkår og betingelser

Kanadisk dokumentar fra 2013. Laget av Cullen Hoback. NRK skriver: «En tankevekkende film om avtalene alle skriver under på, men ingen leser. I en tid der alle er bestyrtet over de amerikanske myndighetenes overvåking av den globale nettrafikken, er det et tankekors at så mange av oss ivrer etter å dele den samme informasjonen via sosiale medier.»

Originaltittel: Terms and conditions may apply. 

http://tv.nrk.no/program/koid27003413/tema-dine-digitale-spor-vilkaar-og-betingelser

Se trailer her:

Onsdag 2. april 21.40 – GPS, hvem har kontroll?

Fransk dokumentar. NRK skriver: «GPS, det satellittbaserte radionavigasjonssystemet, har gjort livet vårt enklere. Nå er flere land i ferd med å utvikle nye lignende systemer. Men kan disse brukes parallelt? Og er amerikanerne villig til å gi opp sitt monopol?»

Originaltittel: GPS – A Global War.

http://tv.nrk.no/program/koid27004113/tema-dine-digitale-spor-gps-kven-har-kontroll

Torsdag 3. april: 20.15 – Overvåkingssamfunnet

Nederlandsk dokumentar. NRK skriver: «Det er få som har noe å skjule. Men kontroll av folks privatliv øker. Grensen mellom overvåking og å gi beskyttelse kan være flytende. Hvordan overvåkes vi, og hvorfor er liberale land spesielt utsatt?»

Originaltittel: Panopticon.

http://tv.nrk.no/program/koid20001114/tema-dine-digitale-spor-overvaakningssamfunnet

Torsdag 4. april: 22.55 – Du er googla

Svensk dokumentar. NRK skriver: «Kva finn arbeidsgjevaren, kollegaene eller den nye kjærasten din om deg på nettet? Og kan ein lage eit meir attraktivt bilde av seg sjølv på nettet?»

http://tv.nrk.no/program/koid33001312/du-er-googla

Fredag 4. april: 21.30 – Kampen mot hackerne

Britisk dokumentar fra 2013. NRK skriver:  «Eksperter på fysikk, matematikk og data jobber intenst for å ligge i forkant av forbryterne som stjeler informasjon og penger fra cyberspace. Ved hjelp av avansert kryptologi og matematikk jobber globale aktører for å sikre verdiene våre.»

Originaltittel: Horizon: Defeating the Hackers. 

http://tv.nrk.no/program/koid25007513/tema-dine-digitale-spor-kampen-mot-hackerne

Se trailer her:

Lørdag 5. april: 21.20 – Datajournalistikk og big data

Ned. dokumentar. NRK skriver: «Analyse av store datamengder gir nye muligheter for undersøkende journalistikk. Basert på dokumenter fra wikileaks og andre kilder kom nederlandske journalister på sporet av forretningshemmeligheter hos oljeselskapet Shell.»

Originaltittel: Big Data: The Shell Search

http://tv.nrk.no/program/koid21003114/tema-dine-digitale-spor-datajournalistikk-og-big-data